Tyskland -det sosiale fremskritts land

Så heter et 60 siders hefte utgitt på ikke oppgitt forlag i 1941. Det handler om velstandsøkning og andre oppganger som skjedde i Tyskland etter Hitlers overtakelse av makten. Alt er overbevisende dokumentert i tall og bilder.

Noe som særlig vies oppmerksomhet er "Det gigantiske verk Kraft durch Freude (Styrke gjennom glede)". Det var nemlig ingen ende på velferdstiltak til motivasjon for arbeiderne. Under ser vi tyske arbeidere på cruise i Norge. De befinner seg på et såkalt Kraftdurchfreude-skip.

Krigshumor

I dag, til en avveksling, litt humor. Humor er nemlig et krigførende middel, særlig anvendelig i motstanskamp.Som det heter i inneldning til denne samlingen utgitt på ulovlig vis i Danmark i 1945:

"Thi selv om Nød og Sorg kan smilet stoppe
saa lad humøret dog os holde oppe.
Saa latterligt er hitler med hans heiling,
at vi trods alt har lov at keepe smiling."

Boka inneholder en rekke politiske tegninger fra utenlandske aviser, særlig svenske og britiske. Vi har valgt ut noen av Stig Höök, signatur for nordmannen Ragnvald Blix.

Ragnvald Blix (1882-1958) var sønn av salmedikteren Elias blix og en av de beste avistegnere vi har hatt. Han mest berømte tegning viser Vidkun Quisling i audiens hos Hitler i 1944. Q: "Jeg er Quilsing". H: "Og navnet?". Allerede da var quisling synonymt med forræder.

1

2

 3

4

Det kommunistiske manifest

Den annen verdenskrigen var over. Fascismen var slått og det norske kommunistiske parti var en av vinnerne. Hele 11 mandater fikk det ved høstens stortingsvalg i frigjøringsåret: Aldri har det vært større, hverken før eller siden.

Allerede i juni 1945 gikk trykkpressen for fullt i Norsk Forlag Ny Dag. Oversettelsen av Det kommunistiske manifest skulle igjen ut til folket, uten rasjoneringskort. Manifestet ble første gang utgitt av Karl Marx og Friedrich Engels i 1872.

Og hvem vet om vi ikke burde lese det mer enn vi gjør i dag. Ikke minst de ærgjerrige studentene på landets økonomiske høyskoler som utelukkende ønsker å lære om fortjeneste, fortrinnsvis sin egen. Og det er mulig. Til og med uten å betale den krona de troende var nødt i å investere i skriftet sommeren 1945. Du kan for eksempel lese det her.

Nazistparadiset

Dette omslaget tilhører en illegal dansk utgivelse av en svensk publikasjon. Forfatteren Israel Holmgren var da allerede dømt i Sverige for fornærmende ytringer mot det tredje rike. Det nøytrale Sverige forholdt seg nemlig svært diplomatisk til Adolf Hitlers Tyskland.

Dommen han fikk var to måneders ubetinget fengsel for å ha utgitt boken "Nazisthelvete" i 1942. Denne uredde svensken lot seg ikke stoppe, og utga den samme boka på ny under den ironisk svært talende tittelen "Nazistparadiset".

Av innholdet finner vi svært detaljerte beskrivelser om tyskernes framferd og omfanget av jødeutryddelsene. Det så mange ikke hadde visst om ved krigens ende var altså ikke utilgjengelig informasjon. Det var kanskje mer behagelig ikke å tro på den.

Om Israel Holmgren foreligger det en ganske kort artikkel i svensk wikipedia

Kort fra Drammen

Dette morsomme bildet av to ukjente flyvende menn er tydeligvis en reklame for Tidemands tobakk. I bagrunnen ser vi den typiske Drammensprofilen, Bragernes kirke i midten, rådhuset til venstre og brannvakta til høyre.

Bygningene står der fremdeles men det er ikke sikkert alle brukes til sitt opprinnelige formål.

En glad gutt

Bildene av denne lille tykksaken står seg vel bra uten ytterligere kommentarer.

Vi nøyer oss med å fortelle at de antakelig er tatt i begynnelsen av tyveårene av "Brett" i Drammen. (Og det ser ut som barn fikk nok å spise den gangen også).

1.mai 1902 og åttetimersdagen

Gikk du glipp av toget, sier du? Nåvel. Her er programmet.

Årets store parole var kravet om innføring av åttetimersdagen. Den  etterfølgende tale var ved H.Pedersen. (Så beskjedent presenterte man seg i de dager). Alle som kunne tjente sitt brød i sitt ansikts sved var med i toget, malerne, skotøyarbeiderne, skredderne, verkstedarbeiderne med flere.

Og etterpå var det selvfølgelig fest i Drammen Arbeiderforening.

Dagen spørsmål: Hvilket år ble åttetimers arbeidsdag innført i Norge?



Sanger er vedlagt