fredag 30. september 2011

Brev hjem fra Tyskland



Tysklandsfangene under annen verdenskrig fikk lov til å skrive hjem. Som vi ser her fantes det egne formularer og konvolutter som var egnet for åpning og gjennomlesning før sending. Brevet skulle skrives på tysk og det skulle helst stå at man hadde det bra og hilse til alle kjente. Altså var det lite rom for kunstnerisk utfoldelse eller krummeluriske beskjeder.

onsdag 28. september 2011

KZ Buchenwald


Dagens rekvisitter er av det mindre hyggelige slaget. Bildet og effektene er fra konsentrasjonsleieren Buchenwald i Tyskland.

Under ser vi et nummer som ble påsydd fangedrakter.

Nederst er en billett pålydende  to riksmark til bruk i leirkantinen. Den var nok ikke tilgjengelig for alle.



tirsdag 27. september 2011

Hjemkomst

Fotoet er tatt ved hjemkomsten til noen av Tysklandsfangene etter avslutningen av annen verdenskrig.

Som vi ser under fantes det noe som het Statens Flykningekontor den gangen. Dokumenter, stempler og underskrifter kunne man ikke få nok av. Nesten som i dag.



mandag 26. september 2011

Telegram

Det fantes en tid før internett, da mobiltelefonene tilhørte fantasilitteraturen og heller ikke alle hadde fasttelefon. Dagens tenåringer ville ikke følt seg mer hjelpeløse om de hadde blitt tilbakeført helt til steinalderen.

Men det fantes likevel måter å kommunisere på over distanse. Det var metoder som oppfylte de samme funksjoner som dagens teknologi og sosiale medier, men som er blitt borte i dag.

De såkalte festtelegrammene hadde sin tid mellom 1907 og 1980. Over og under kan det beskues noen eksempler på disse.

Og man kan nok knapt fatte hvilken glede det var å motta et slikt telegram!



torsdag 1. september 2011

De kuer aldrig os


Her har vi en dansk utgave av norske motstandsdikt. I denne finnes flere av de mest kjente versene vi leste i dette heftet.

Aktuelt er Nordahl Griegs dikt "Til ungdommen". Her finner vi det på dansk. God lesing

onsdag 31. august 2011

Tyskland -det sosiale fremskritts land


Så heter et 60 siders hefte utgitt på ikke oppgitt forlag i 1941. Det handler om velstandsøkning og andre oppganger som skjedde i Tyskland etter Hitlers overtakelse av makten. Alt er overbevisende dokumentert i tall og bilder.

Noe som særlig vies oppmerksomhet er "Det gigantiske verk Kraft durch Freude (Styrke gjennom glede)". Det var nemlig ingen ende på velferdstiltak til motivasjon for arbeiderne. Under ser vi tyske arbeidere på cruise i Norge. De befinner seg på et såkalt Kraftdurchfreude-skip.

tirsdag 30. august 2011

Krigshumor

I dag, til en avveksling, litt humor. Humor er nemlig et krigførende middel, særlig anvendelig i motstanskamp.Som det heter i inneldning til denne samlingen utgitt på ulovlig vis i Danmark i 1945:

"Thi selv om Nød og Sorg kan smilet stoppe
saa lad humøret dog os holde oppe.
Saa latterligt er hitler med hans heiling,
at vi trods alt har lov at keepe smiling."

Boka inneholder en rekke politiske tegninger fra utenlandske aviser, særlig svenske og britiske. Vi har valgt ut noen av Stig Höök, signatur for nordmannen Ragnvald Blix.

Ragnvald Blix (1882-1958) var sønn av salmedikteren Elias blix og en av de beste avistegnere vi har hatt. Han mest berømte tegning viser Vidkun Quisling i audiens hos Hitler i 1944. Q: "Jeg er Quilsing". H: "Og navnet?". Allerede da var quisling synonymt med forræder.

1

2
 3
4

mandag 22. august 2011

Det kommunistiske manifest



Den annen verdenskrigen var over. Fascismen var slått og det norske kommunistiske parti var en av vinnerne. Hele 11 mandater fikk det ved høstens stortingsvalg i frigjøringsåret: Aldri har det vært større, hverken før eller siden.

Allerede i juni 1945 gikk trykkpressen for fullt i Norsk Forlag Ny Dag. Oversettelsen av Det kommunistiske manifest skulle igjen ut til folket, uten rasjoneringskort. Manifestet ble første gang utgitt av Karl Marx og Friedrich Engels i 1872.

Og hvem vet om vi ikke burde lese det mer enn vi gjør i dag. Ikke minst de ærgjerrige studentene på landets økonomiske høyskoler som utelukkende ønsker å lære om fortjeneste, fortrinnsvis sin egen. Og det er mulig. Til og med uten å betale den krona de troende var nødt i å investere i skriftet sommeren 1945. Du kan for eksempel lese det her.

lørdag 20. august 2011

Nazistparadiset


Dette omslaget tilhører en illegal dansk utgivelse av en svensk publikasjon. Forfatteren Israel Holmgren var da allerede dømt i Sverige for fornærmende ytringer mot det tredje rike. Det nøytrale Sverige forholdt seg nemlig svært diplomatisk til Adolf Hitlers Tyskland.

Dommen han fikk var to måneders ubetinget fengsel for å ha utgitt boken "Nazisthelvete" i 1942. Denne uredde svensken lot seg ikke stoppe, og utga den samme boka på ny under den ironisk svært talende tittelen "Nazistparadiset".

Av innholdet finner vi svært detaljerte beskrivelser om tyskernes framferd og omfanget av jødeutryddelsene. Det så mange ikke hadde visst om ved krigens ende var altså ikke utilgjengelig informasjon. Det var kanskje mer behagelig ikke å tro på den.

Om Israel Holmgren foreligger det en ganske kort artikkel i svensk wikipedia

torsdag 11. august 2011

Kort fra Drammen




Dette morsomme bildet av to ukjente flyvende menn er tydeligvis en reklame for Tidemands tobakk. I bagrunnen ser vi den typiske Drammensprofilen, Bragernes kirke i midten, rådhuset til venstre og brannvakta til høyre.

Bygningene står der fremdeles men det er ikke sikkert alle brukes til sitt opprinnelige formål.

mandag 8. august 2011

En glad gutt


Bildene av denne lille tykksaken står seg vel bra uten ytterligere kommentarer.
Vi nøyer oss med å fortelle at de antakelig er tatt i begynnelsen av tyveårene av "Brett" i Drammen. (Og det ser ut som barn fikk nok å spise den gangen også).

onsdag 3. august 2011

1.mai 1902 og åttetimersdagen


Gikk du glipp av toget, sier du? Nåvel. Her er programmet.

Årets store parole var kravet om innføring av åttetimersdagen. Den  etterfølgende tale var ved H.Pedersen. (Så beskjedent presenterte man seg i de dager). Alle som kunne tjente sitt brød i sitt ansikts sved var med i toget, malerne, skotøyarbeiderne, skredderne, verkstedarbeiderne med flere.

Og etterpå var det selvfølgelig fest i Drammen Arbeiderforening.

Dagen spørsmål: Hvilket år ble åttetimers arbeidsdag innført i Norge?


Sanger er vedlagt


søndag 31. juli 2011

Hvad vil Nasjonal Samling?

Forsiden

Det får vi greie på i denne brosjyren kan betraktes som Nasjonal Samlings program. I og med at det ike var andre lovlige partier da det ble gitt ut, ser vi ikke helt hensikten.. Utgivelsen er datert 4. oplag mai 1941, men mesteparten av innholdet tyder ikke på at det er en pågående krig. Derimot kan vi lese at Kapitalisme, kommunisme og jødedom er ett og det samme.

Om Vidkun Quisling heter det: at han "er den mann i Norge som skaffe vårt land de beste vilkår overfor Tyskland og har allerede MENS KRIGEN ENNU PÅGÅR - oppnådd å få en erklæring fra Adolf Hitler om ar Norge ved den kommende fredsslutning IKKE vil bli betraktet som tysk protektorat eller del av det tyske rike".



Baksiden

Innsiden av omslaget og 1.side

lørdag 30. juli 2011

En Folkefiende

Ny Nesbø veier tyngre enn gammel Ibsen. Iallfall hvis det er snakk om veiing av kroner og øre.

Tiden begynner å nærme seg flytting for meg, noe som innebærer en uønsket avhending av boksamlingen. Jeg led av den forestilling at den arvede samlingen av førsteutgaver av Ibsen, Bjørnson og gjengen vil gi meg et lite tilskudd til flytteutgiftene. Jeg tok derfor en tur til et av byens antikvariater med et par vareprøver.

En førsteutgave av Jonas Lie ville de ikke engang ta i. Når det gjelder Ibsenbøker som samleobjekter gjelder det at de, foruten at de må være førsteutgaver, har original innbinding og for øvrig er i svært god stand.

Ovenstående eksemplar av "En Folkefiende" er førsteutgave med original innbinding. Men dessverre var boka slitt og innbindingen bar preg av reparasjon. Følgelig har den liten interesse. Hva kan jeg si? Alle bøker hjemme hos meg er lest.

En konsultasjon på et annet antikvariat ga samme diagnose.

Så da blir det kanskje med tiden heller et lite marked hjemme hos meg for de som måtte ønske å starte sin egen boksamling for en rimelig penge...

tirsdag 5. juli 2011

Visen om Svælgfos Kraftanlæg


Denne gang handler den om arbeiderens harde kår. Her kommer intet mindre enn visen om Svælgfos Kraftanlæg.

Men arbeidsmannen betale maa
thi ham skal alle til skindet flaa

Og det kunne til tider gå hardt for seg på arbeidsplassen.
Dog dødens offer saa tidt vi saa,
den unge gut under blokken laa
Ved Svælgfos voved han fjeldets dyst
men blokken knuste hans unge bryst.

Ellers virker ikke visa særlig ideologisk. Kanskje er den skrevet til en bestemt anledning.
Svælgfos kraftværk ble bygget for å forsyne Eydes salpeterfabrikk på Notodden med strøm. I 1907 var Kraftverket Europas største.



søndag 3. juli 2011

Kongens segl


Jeg var litt rask i mitt forrige innlegg ved å fremstille den gamle ekteskapsattesten som udatert.

På baksiden står det klart og tydelig "Givet i Christiania, den 8. desember 1870". Samme år som Preussen går til krig mot Frankrike og avsetter Napoleon III, Lenin blir født og 92 bygårder brenner ned i en storbrann i Drammen.

Man kan merke seg at det norske riksvåpenet ble benyttet i svenskekongens segl.


Karl XV beskrives for øvrig som en utålmodig og ødsel konge. Samtidig var han en skrythals og en kvinnebedårer. Han hadde et oppfarende temperament. Denne attesten får han fra en hoffmann i forbindelse med en brannslukning i Stocholm (ikke Drammen!):

""H M (Hans Majestät) är vid dessa tillfällen ej till sin fördel. Han blir het, ger order och kontraorder samt slutar ofta med att göra polistjänst genom att från brandstället bortköra onyttiga åskådare. Det händer honom icke sällan härvid att han ryter åt sina undersatar, ja till och med utdelar knuffar. Jag är verkligen förvånad öfver att H M icke någon gång träffar en fyllbult, som betalar honom igen med samma mynt. Jag tog mig på hemvägen friheten att säga H M huru litet detta uppträdande stämde öfverens med hans kungl. värdighet. Slutligen fick jag honom att medgiva att han haft orätt, men jag är öfvertygad om att nästa gång H M befinner sig vid en eldsvåda, börjar han om på samma sätt".

Kilden til dette er Wikipedia og Bildet av kongen er hentet fra Wikimedia Commons.

fredag 1. juli 2011

Gammel Vielse


 

I dag har vi en riktig gammel sak. Noen har tydeligvis giftet seg. Datert er dokumentet ikke, men det er selveste svenskekongen som har godkjent sammenføyningen. Og Carl XV styrte dobbeltmonarkiet fra 1859 til 1879, så den formodentlig lykkelige begivenhet må ha skjedd innenfor dette tidsrommet.

Jeg har vanskelig for å tyde blandingen av gotisk skrift og kråketær, men etter min tolkning står det altså som følger (korriger meg gjerne):

Vi Carl, af Guds Naade Konge af Norge og Sverige. de Gothers og Venders; Gjøre vitterligt:Ut Vi naadigt have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at Christoffer Christiansen Skjørdal og Pigen Anne Helene Hansdatter Tandberg begge af Sande Prestegjeld maae, uden foregaaende Lysning af Prædikerstolen, hjemme i Huset sammenvies, naar ellers intet befindes deres Ægteskab lovligen at kunne forhindre ; dog skal Kirken og dens Betjente, samt Stolen, Fattige og andre Vedkommende derover intet deres Rettigheter afgaae.

Og det hele til en pris av 10 spesiedaler.

Vi gratulerer!!!

mandag 27. juni 2011

Londonnytt


London Nytt presenterte, som navnet tilsa, nyheter fra London. Den tyske okkupasjonsmakten hadde inndratt radioapparatene slik at folk flest ikke fikk høre sendingene derfra. Fra 1941 ble derfor nyhetene trykket opp eller stensilert på et ark som ble distribuert gjennom egne nettverk.

Normalt var det korte notiser om krigens gang over hele verden. Men av og til kunne man få kraftfulle og illustrerte artikler som den nedenunder.

"Hammerens knusende slag faller. Sigdens blodige høst tynner ut det nasistiske ukruttet".




Mer Londonnytt finnes i UIBs digitale samlinger.

onsdag 22. juni 2011

Sange sungne af Adolf Østbye


 I dag trår vi til med noen sanger av sjarmøren Adolf Østbye. Bildet av kjekkasen slik han så ut i 1891 er trykket på baksiden av dette lille sangheftet med ialt 4 sanger. Vi ser her en ren og velstelt kar, i  motsetning til dagens popstjerner.

Eller hva sier pikene? Kunne dere falt for denne herremannen?

I utgangspunktet regnet jeg med at Adolf Østbye var glemt og tæret bort av historiens tann slik tilfellet er med opphavsmennene til de skillingsvisene jeg har plukket fram til denne nettsiden. Men neida. Et nettsøk viser derimot at Adolf Østbye var en av våre første store grammofonstjerner og flere musikksteder har artikler om ham.

Følgende kan leses i en artikkel fra 2005 på Ballade.no:

Adolf Østbye var svært tidlig ute med å spille inn musikk - både på fonografrull og grammofonplate. I dette utdraget fra Vidar Vanbergs bok "Da de første norske grammofon-stjernene sang seg inn i evigheten - Norsk grammofonhistorie 100 år", beskrives Østbyes virke som skuespiller, revyartist, visesanger og underholder. Adolf Østbye var en av Norges aller første artister til å aktivt bruke grammofonplaten som medium - og høstet stor berømmelse over hele landet. De fleste av Østbyes plater er utgitt flere ganger og de ble solgt i et stort antall. Det betyr at det også i dag er mulig å finne plater med den talentfulle barbereren fra Oslos østkant

Hele artikkelen kan leses her.

Dessverre var det ikke tilsvarende med treff på youtube, så vi får ikke gjengitt hans røst. Da får vi nøye oss med et lite utdrag fra librettoen.






onsdag 15. juni 2011

I kontakt med verden


Dette danske motstandsskriftet så ut til å være nesten i vanlig distribusjon, med en prislapp på to kroner. Disse kronene gikk selvfølgelig til støtte av "vort nationale Arbejde"

Innledningsvis beklager redaksjonen at den ikke har fått ut flere nummer:

"Uafbrudt siden siste Nummer har vi arbejdet paa at faa et nyt ud, men hver Gang det saa ud til at lykkes, er der kommet en Mand i vejen med en Gestapobil, hvilket har resulteret i, at største delen af den oprinnelige Redaktion enten sidder i Frøslev Lejren eller i Sverige."

Bladet har en gjennomgående munter tone med gode historier og illustrasjoner. Humor var et viktig våpen i motstandsarbeidet. Men det også plass til noen reportasjer fra fronten. Blant annet inneholder det et stykke av John Steinbeck om "Troppetransport". Det hele avsluttes med en artikkel om nytten av sabotasje.

Under er det Stalin, eller "uncle Joe" som amerikanerne gemyttlig kalte ham under krigen, som tar Hitler ved nesen. Antakelig er tegningen klippet fra en svensk avis.

mandag 13. juni 2011

Der Führers proklamasjon

 
 
"Der Führers proklamasjon til det tyske folk og note fra det tyske utenriksministerium til sovjetregjeringen med bilag" er tittelen på dette heftet. Det inneholder ikke informasjon om utgiver eller årstall. Med liten skrift på baksiden står det "Wilhelm Greve G.m.b.H.,Berlin SW 68".

 
Innholdet er en erklæring fra Adolf Hitler med underliggende redegjørelse for krigsutbruddet mot Sovjetunionen.

 

 
I den første delen henvender føreren selv seg  direkte til det tyske folk. Han avslutter med følgende:

 
Deretter følger dokumentasjonen:
  • "Det tyske utenriksministerium note til sovjetregjeringen med bilag:",
  • "Beretning fra det tyske utenriksministerium angående sovjetregjeringens propaganda og politiske agitasjon",
  • "Beretninger fra forsvarsmaktens overkommando til riksregjeringen angående den sovjetrussiske opmarsj mot Tyskland.", herunder en omfattende fortegnelse over russiske flys og russiske soldaters grensekrenkelser, samt
  • "Beretning fra innenriksministeren og SS-riksføreren og sjef for det tyske politi til riksregjeringen om det mot Tyskland og nasjonalsosialismen rettede undergravingsarbeid fra Sovjetunionen".
Hvilket formål denne norskspråklige utgivelsen hadde og til hvem den ble publisert vet jeg ikke noe om. Det ville være interessant hvis noen her kunne bidra med ytterligere opplysninger.